Bakgårdsnotatene - Episode 2


Paddle faster, I hear banjos!

Type tur:
Kveldstur
Sted:
Lågendalen
Aktivitet:
Scouting
Med:
Viktor og Øyvind

Fra Husvik og nedover Vestfold-kysten strekker joika-aksen #gullkysten seg. Er du litt oppdatert på klatring på Østlandet, så kjenner du sikkert til den. Men det som ikke er så godt kjent, er at det finnes en annen klatre-akse i Vestfold – en som går parallellt med #gullkysten, bare litt lengre inn i landet.

Fra Hortens mosegrodde og myggbefengte trad-crag – Adalsborgen, strekker det seg nemlig en akse sydvestover, gjennom tette skoger og trange daler, helt ned til Lågendalens flåttinfiserte skogsklipper. Mye av dette er klatremessig jomfruland – perfekt for Fieldnotes-mannen, med andre ord.

Fram til nå har denne siste aksen for de aller fleste vært ukjent. Men for de harde få som har visst om den, skal den visstnok i lang tid ha gått under navnet The Redneck Riviera.

På sydenden av Rivieraen – rett syd for Hvarnes i Lågendalen, finnes det en høy innlands-klippe. Toppen av veggen er overhengende, mens den nederste delen preges av bratt sva. Og midt i mellom – ett 80 meters langt diagonalt riss som deler veggen i to.

Jepp.

En sen ettermiddag i juli, fikk jeg med meg Viktor ned til denne underlige dalen for å ta en titt på klippen. Planen var å ta oss opp til noen hyllesystemer for å komme nærmere på risset, og deretter avgjøre om vi skulle gjøre et forsøk denne kvelden. 

Etter en del baksing og litt enkel soloering kom vi oss opp på hylla og fikk tatt en titt på veggen. Risset så ut som det kunne klatres, men ikke denne kvelden. Isteden ble det rappell ned fra hylla og inn i skogen igjen.

På vei tilbake til bilen svingte vi innom naboklippen, som så lovende ut fra veien.

Og, ja da – etter litt leting gikk vi rett på et nydelig dieder, helt høyrekant av klippen. Et tynt fingerriss strakk seg opp gjennom to overheng, før det endte på en liten hylle.

Viktor gikk på først, så ga jeg det et forsøk, men ingen kom opp denne kvelden. Isteden ble det bail fra en kile rett under det siste overhenget.

Men det gjorde ingenting. Klippene hadde innfridd og eventyret er i gang – den kilen skal jeg ha igjen om ikke lenge.